Omsorg

Omsorg kommer av det tyske ordet «sorgen» som betyr å sørge for. «Om» henviser til noe som er rundt, omkring eller for noe (Michael Quartery). 

Psykologen Agnete Diderichsen (1991) definerer omsorg som «en særlig relasjon mellom mennesker, som kjennetegnes ved, at et mennesket retter sin oppmerksomhet mot et annet og handler på en slik måte som den andre har bruk for og som tjener det andres velbefinnende.

Kari Martinsen mener at omsorgen viser seg gjennom praktisk handling og må bygge på en bevisst holdningsmessig begrunnelse.
Hvilket menneskesyn man legger til grunn, får betydning for hvordan man ser på omsorg. Det er nødvendig med at kollektivistisk menneskesyn for at omsorg skal bli sett på som noe positivt. Det innebærer at frihet, selvstendighet og ansvar bare får mening gjennom avhengighetsrelasjoner. Vi velger ikke avhengigheten, det er noe vi er som mennesker. Mennesket vil ikke være selvstendig uten at det samtidig er bundet av kollektive sammenhenger, av livsmønstre og tradisjoner som man blir utviklet gjennom og som man tar del i. Avhengighet vil på denne måten stå som en grunnstruktur, og ikke som en motsetning til selvhjulpenhet. Mennesker er avhengige av hverandre, og det er ikke noe man kan velge. Hvis man har et kollektivistisk menneskesyn vil avhengigheten for den andre på en positiv måte sette rammene for friheten. Avhengigheten vil da føre til en deltagende og omsorgsfull innsats i dagliglivet, yrkeslivet og til samfunnsengasjement (Martinsen).
 
I pedagogisk praksis, blir omsorg, oppdragelse og undervisning sett som en enhetsprosess. De tre elementer kan ikke adskilles. Inspirert av den tyske pedagogen Johann Friedrich Herbarts (1980) «oppdragende undervisning»,kan man snakke om en omsorgsfull oppdragende undervisning.

«Noen kaller det å vise omsorg for seg selv for egenomsorg, andre ord for det samme kan være selvivaretakelse, selvomsorg eller selvmedfølelse. Det handler om å ta vare på egen helse, vise hensyn til seg selv og gjøre noe godt for seg selv. Men hva innebærer det? Noe som er egenomsorg for én er ikke nødvendigvis det for en annen og vi har alle ulike måter å forholde oss til å være gode mot oss selv. For enkelte er det veldig vanskelig å gjøre noe som er bra for dem, mens for andre er det den mest naturlige ting i verden. Mange forveksler egenomsorg med å være egoistisk og er kanskje til og med opplært til å tenke at det å ta vare på egne behov er å ikke ta hensyn til andre. Mange ganger er det nettopp det å tenke på egne behov som gjør oss i stand til å være der for andre fordi det er helsefremmende og kan gi overskudd»(Nora S. Paus)

Omsorgsbegrepet er vidt og består av mange ting. Vi kan nevne bl.a. kjærlighet, respekt, nærhet, hjelpsomhet, villighet og tillit.

Det er imidlertid et par fallgruber også.
Herunder sentimental omsorg og rasjonell omsorg.

Sentimental omsorg
– ligger ofte under medavhengighet, dvs at vi yter omsorg fordi vi synes synd på, og av bekvemelighensyn for å unngå konflikter. Dvs. vi «jatter» med. Her spilles det mye på følelser.

Rasjonell omsorg
– er resultatorientert og analytisk og dermed nærmest følelsesløs.
Gjennom den daglige selvransakelsen blir jeg bevisst på mitt forhold til omsorg.Noen synonymer til omsorg: Beskyttelse, hensyn, hjelp, kjærlighet, nestekjærlighet, omtanke, oppmerksomhet og vennlighet

Hva våre klienter mener om omsorg:
– Anerkjennelse
– Trygghet, troverdighet og tillit
– Ivaretagelse av det som kjennes godt og nært
– Flyt, fri pust
– Imøtekommende relasjoner
– Evne til å kjenne på egne behov og imøtekomme disse
– Evnene til å se andre og vilje til å møte de der de er.
– Noe som føles som hjemme
– Gode varme blikk
– Undring over hverandre som mennesker (framfor dømming)
– Den gode tilknytningen
– Å dele sine livshistorier med hverandre, menneskeliggjøring
– Respekt for hverandre
– Nærhet
– Vennlighet, mot seg selv og andre,
– Takknemlighet
– Likeverd med andre
– Selvaksept
– Nærværende, å vøre tilstede i følelsene
– Gode ord
– Kjærlige handlinger

Mat og omsorg:
Vi i Omsorg på livsveien mener at for å kunne yte/vise omsorg til andre, må vi kunne yte/vise omsorg til oss selv.
I tillegg til det som er beskrevet, ønsker vi å inkludere mat og helse.

La munnen smile og tarmen le.

«Helbredelse er et spørsmål om tid, men noen ganger er det også et spørsmål om muligheter.»
(Hippokrates 440 f.Kr.)
 
– Mulighet til å kunne stoppe opp og spørre oss selv om det vi spiser er til det beste for vår kropp og sjel.
Vi i Omsorg på livsveien har god erfaring med mat og hva den gjør med kroppen på godt og vondt.
Det å være over-sensetiv for enkelte matvarer er dessverre noe flere og flere blir.  Vi ønsker å «ta tilbake» jorden vår.
Vi er opptatt av mat uten sprøytemidler, genmanipulasjon og kjemikalier.

Økologisk mat er litt dyrere, men det er en investering i egen helse. Hva har jeg om jeg ikke har helsen min? Det er et tankekors at mange mennesker bruker store summer i mnd. på ytre ting som f.eks. sminke, klær, alkohol og  interiør, og veldig lite på det indre som bl.a. mat.

Vi er alle forskjellige, og reagerer ulikt på ulik mat. Men det er en ting som vi mener er udiskutabelt, og det er at hvitt sukker er skadelig for kropp og sjel. Her er noen eksempler på hva hvitt sukker gjør med oss («Sukker — en snikende fare» av Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud):
– Svekker immunforsvaret vårt og gjør oss  mer utsatt for infeksjoner.
– Hormonbalansen blir endret når insulinnivået øker.
– Sukker tapper kroppen for viktige vitaminer og mineraler.
– Aferdsproblemer av forskjellig slag som følge av at blodsukkeret svinger opp og ned.
– Øker aldringsprosessen ved at sukker binder seg til proteiner og utløser såkalte frie radikaler. Disse gjør både huden og årene mindre elastiske.