Livets underfunderligheter

22. Juli minner

I dag 22 juli 2019 reflekter jeg tilbake til 22 juli 2011. 8 år er gått siden terroren rammet oss, og i dag tenker jeg tilbake på dagen for 8 år siden. 

Jeg hadde kontoret mitt i Dronningensgate i Sandefjord 2011, en gate der det er mye trafikk, og nå om noen få dager skal jeg tilbake til Dronningensgate og få nytt kontor der, ikke i samme bygg, men i samme gate. Den gang som nå handler det om omsorg, livskvalitet, god helse og mye mere. 

På kvelden for 8 år siden ringte en jeg kjenner meg, og sa at jeg måtte åpne kontoret mitt. Kontoret var midt i byen og mange fikk sikkert behov for å snakke sammen. Vi ante at dette kunne være en tragedie, det som utspant seg i « Vårt lille land». På oppfordring fra henne åpnet jeg døren, og gjett om ikke behovet for å snakke sammen var tilstede. Jeg kjente på meg selv at jeg stod alene. Et kriseteam jeg hadde involvert i, var jeg ikke lenger en del av og her «ramlet» det inn folk på kontoret. Jeg skulle så gjerne hatt litt støtte. Døren var åpen, og det ble en jevn strøm av folk. De satt over alt. På gulvet på venterommet og i gangen Noen gråt og vi holdt rundt hverandre, kjente og ukjente. Behovet for å være nær hverandre var så åpenlyst. Vise omsorg for hverandre. Dele smerte. Det meste jeg telte var 70 personer. Det ble trangt, men enset vi det? Nei, her var det hjertevarme. Så en morgen samme uke da jeg kom til kontoret lå det en rose på trappen med en lapp. På lappen stor ordene Tusen takk. 

Denne dagen for 8 år siden skulle forandre manges liv, også mitt. Jeg måtte stole på meg selv. Jeg stod flere ganger veldig nær ”deg” som hadde opplevd å miste noen, noen som var blitt skadet, som var blitt frarøvet en nær venn, skolekamerat, en mentor, som selv hadde opplevde ikke å klare å løpe vekk, bena lystret ikke. Omsorg, medmenneske, bry seg, fremheve de gode ressursene vi har og ta avstand fra ondskap. Det har bare blitt viktigere og viktigere for meg i tiden etter.  Kjærlighet, vennskap, tilhørighet og mangfold er en utømmelig kilde vi kan øse av, men noen rett utenfor «Stuedøren» min sprer hat, flytter grenser for å peke på at du duger ikke. Hvilke mennesker styrer denne verden med å skape frykt og mistillit? De menneskene gir grobunn for flere som ønsker å dyrke ondskap. Det vil ikke vi i Omsorg på livsveien være med på. 

Nå står jeg klar til å begynne å jobbe på et kontor i Dronningensgate igjen og denne gangen med Omsorg på livsveien. Vi vil arbeide aktivt for de gode verdiene i mennesket, livsmestring, bedre livskvalitet, få til «den gode samtalen», få et felleskap der vi kan ta vare på hverandre i hverdagen uten at det må være en krisesituasjon. Spise god næringsrik mat sammen, dele kunnskap og erfaring, dvs. hva livet har lært deg og meg.  Min erfaring etter 22 juli 2011 skal jeg ta med meg videre, så takk til deg som bad meg åpne døren til mitt kontor, jeg åpnet den og ikke minst min egen dør inn til mitt innerste. Jeg fikk møte døden, redselen, blikkene og hvordan vi sammen kunne mestre livene våre. Livet er her og nå, fra vugge til graven. Kort eller langt. Hva vil jeg med Livet mitt? Laila 

Senskader etter gastric bypass

1.mai 2019

Da har jeg omsider fått det konkludert.
Jeg har en hyper sensitiv mage tarm som er en senskade etter en gastric bypass operasjon i 2004. Den gang visste man ingenting om senskader. Det var for nytt. I dag, opplever flere og flere senskader i form av hypersenitiv mage tarm og ulike former for avhengigheter. Mange går også opp i vekt igjen og blir like store som før. 
I mange år, anbefalte jeg operasjonen på det varmeste. Det endret livet mitt. Jeg gikk fra den dypeste selvforakt til å begynne å bli glad i meg selv – på tross av hengehud… 
I dag, fraråder jeg operasjonen og mener det finnes andre løsninger som ikke gir bivirkninger og senskader. Jeg overlever på store doser vitaminer og mineraler. Jeg kan sjelden spise på restaurant uten at det får konsekvenser, og må alltid ha med egen mat når jeg skal bort. Men når sant skal sies, og jeg er helt ærlig, så hadde jeg helt sikkert tatt operasjonen uansett, og tenkt at dette gjelder ikke meg…….. Jeg kan derfor bare håpe at flere idag tar lærdom av andres senskader og finner andre løsninger på vekt reduksjon.
Nina

Sensitiv mage/tarm

Desember 2018

Mange av våre lesere, i likhet med meg selv, har sensitiv mage/tarm. 

Det betyr at vi ikke kan spise hverken gluten, (korn) glutenfritt, (stivelse) eller sukker. Bortsett fra salat og agurk, kan jeg heller ikke spise rå grønnsaker og reagerer på gulrot, brokkoli og tomat. Ris, potet og pasta er også utelukket.  Det er også egg og nøtter, melkeprodukter, svin, lam og laks. 

Maten min består i knekkebrød laget av gresskarkjerner, solsikkekjerner, linfrø og chiafrø. hvit fisk, okse og reinkjøtt,  salat, agurk, mais, løk og rosenkål. 

Hva skjer når jeg spiser mat jeg ikke tåler?

  • Totalt fri for energi
  • Tiltaksløs
  • Deprimert
  • Smerter i magen
  • Hyppige toalettbesøk/forstoppelse
  • Trøtt
  • Dårlig søvnkvalitet
  • Hovner opp i kroppen
  • Vektøkning

Noen som kjenner seg igjen?

Så går vi til legen, tar blodprøver, gastroskopi og koloskopi uten at det viser noen ting.  

Hva gjør jeg nå da?

Jo, jeg jobber med å finne en balanse og glede meg over det jeg faktisk kan spise.  Det er lett å falle ned i selvmedlidenheten over alt det jeg ikke kan spise. Men selvmedlidenhet bringer meg ikke videre. Det som er viktig for meg, er å finne glede i det jeg kan spise, og kjenner takknemlighet for det. 

Noen ganger reflekterer jeg over hvorfor det har blitt slik. Jeg som hadde mage som en bjørn og tålte alt. Kanskje er det sprøytet mat. mat som har gjennomgått kjemiske prosesser for lengre holdbarhet og homogenisert/pasteuriserte melkeprodukter gjennom et langt liv som er grunnen? Noen er mer sensitive og reagerer sterkere på ting enn andre. 

Jeg har ingen svar. Bare refleksjoner. 
Nina