Fra vugge til grav med verdighet

Hva vi kan hjelpe med:

  • Forberede livets sluttfase uten frykt
  • Hvordan yte omsorg til deg selv.
  • Hjelpe barn i sorgprosessen
  • Finnes det et liv etter livet?
  • Hvordan takle egen dødsprosess
  • Livssynsnøytral forrettelse ved bisettelse
  • Blomsteroppsats/bårebukett
  • Dikt og musikk
  • Skape en ramme rundt bisettelsen etter avdødes/pårørendes ønske

Det er to ting som er helt sikkert. Det ene er at vi fødes, og det andre er at vi dør.

I vårt moderne vestlige samfunn har de fleste av oss et fjernt forhold til døden. Selv om vi vet at vi alle skal dø, er det noe som mange ser på som fjernt, unaturlig og skremmende. 

Vi i Omsorg på livsveien ser på døden som endel av livet. Døden er en transformasjon hvor vi går fra den  fysiske dimensjonen og over i den åndelige dimensjonen.  

Ved å akseptere og snakke om døden, vil både den syke og pårørende få det lettere i sluttfasen. 

Barn har lettere for å akseptere døden. Det som er viktig er at de voksne er ærlige og ikke «beskytter» barnet ved å unnlate å fortelle sannheten. Vi har både erfart selv og blitt fortalt av barn hvordan de har opplevd å bli møtt i egen sorgprosess. Vi voksne er ikke alltid flinke til å tenke på barna i sorgen. Mange opplever sorgen så bunnløs at de har nok med seg selv. Før i tiden hadde vi storfamilier der alle hjalp hverandre. I dag er mange alene og ansvaret til den voksne kan være uoverkommelig stort. Da er det viktig å vite at du ikke MÅ takle alt alene. Vi hjelper barn i sorgprosessen. Støtter de og prater med de.

Noen dødsfall skjer raskt og uventet. Da har vi ikke hatt tid til å forberede oss og sorgen bir ofte bunnløs. 

Det finnes ingen fasit på hvordan vi skal takle sorg.  Den er helt personlig. Men alle går vi igjennom en prosess som kan defineres slik:

Sjokkfasen
Dager eller uker som kjennetegnes først og fremst ved uvirkelighetsfølelse. Kan oppleves nesten som deltagelse i en  drøm. Realiteten har ikke gått opp for en.  Sammenbrudd er ikke uvanlig.

Reaksjonsfasen
Tidsperspektiv: dager/uker. Kjennetegnes først og fremst ved at alle følelser, tanker og adferd kan forekomme, ofte helt eller delvis ukontrollert.

Bearbeidelse eller reparasjonsfasen:Tidsperspektiv: uker/måneder. Kjennetegnes ved at opplevelsene gjennomarbeides, tidligere faser og reaksjoner integreres, og de begynner å bli forstått og satt i perspektiv.

Nyorienteringsfase
Tidsperspektiv: måneder/år. Kjennetegnes først og fremst ved ny begynnende fremtidstro. Livet begynner å falle på plass igjen, og man klarer å se fremover.
(Siri Gullestad)

Sorg er helt normalt og tar tid.  Selve prosessen er svært individuell, avhengig av dødsfallet og relasjonen til vedkommende. Det er viktig å ikke legge press på seg selv for å «komme videre»

Sorg tar tid. Noen ganger tar det kort tid, andre ganger tar det lang tid. Begge deler er normalt.

Vi har bred erfaring med barn og unge i sorg. Det kan være både godt, avlastende og nyttig å få hjelp fra utenforstående i sorgprosessen til barn.

Vi er opptatt av verdighet i livets sluttfase. Både for den syke og for pårørende. Med verdighet, mener vi kommunikasjon/åpenhet og egenomsorg. Det er lov å gråte. Kjenne på sinne/frustrasjon. Der også lov å ønske døden velkommen med fred i hjertet.

Vi har mye kunnskap om livets sluttfase. Både proffesjonelt og personlig
Vi møter deg der du er. Enten du er syk eller pårørende.

Det er ikke alle som tilhører noen religion og som ønsker en religiøs bisteeelse/begravelse.
Vi er behjelpelig med en livssynsnøytral forrettelse

Vi tar ikke stilling til religion eller tro.  For oss er det viktigste at forrettelsen er etter den dødes/pårørendes ønsker.

Vi skiller mellom gravferd, bisettelse og urnesermoni.

  • Gravferd er når vi følger kisten til graven
  • Bisettelse er når kisten står i kirken under sermonien. Vi følger kisten ut til bilen, så kjører bilen til krematoriet og følget står igjen. Alle blomster som ikke taes med hjem blir kastet. Også de blomster som følger bilen, blir kastet ved ankomst krematoriet. Det er mange som føler dette litt fremmed. Man blir ikke med på den siste reise. Men det finnes et tredje alternativ:
  • Urnesermoni er når urnen står i kirken under sermonien og vi følger urnen til graven. Alle er med på urnenedleggelsen og blomstene blir lagt på toppen slik som ved begravelse. Flere og flere velger denne formen og føler at dette er en mer verdig avslutning enn en bisettelse hvor urnenedleggelsen skjer i etterkant med kun de nærmeste tilstede. Denne formen for seremoni må avtales spesielt.